Renselse pågår

Når gamle smerter bryter frem, er det ikke en ny smerte som popper opp. Det er skallet av det gamle såret som er ramlet av, fordi såret er blitt betent. Og da må verken få renne fritt ut før det kan bli renset og bedring kan oppnås. Dette er en prosess som ofte kan være tung og vond. Men nødvendig. Å gå og bære på gamle verkebyller tjener ingen. Men vi må ta oss tid å heles, la sårene få renses og gro. Uansett hvor mye man prøver å fortrenge ting, vil det til tider dukke opp slike verkebyller. Det er psyken sin måte å si i fra på at man har klart altfor mye, altfor lenge, og prøver å kvitte seg med noe av det kroppen har lagret. Heldig er den da som har en eller flere gode støttespillere som stiller opp, hjelper og tar i mot. Det sies at man ikke kan leve i fortiden. Men man kan heller ikke gå fremtiden i møte på en god måte, uten av og til å tømme litt ut av en kanskje vond ryggsekk. Det er ikke alt man skal bære med seg. Først når man har kvittet seg med det man ikke trenger lenger, kan man være helt og fullt tilstede i nåtiden. Og også bli i stand til å ta i mot fremtiden med det den måtte bringe seg, på godt og vondt.